Baby!

I mange år har jeg ønsket meg barn, men ettersom jeg ikke har noen mann i livet mitt så er ikke den saken så veldig enkel. Eller det vil si, det var helt til jeg oppdaget denne siden på nettet for noen år siden.

Folk rundt meg har mange meninger om denne måten å få barn på, bla. er de kritiske til at barnet da aldri vil kunne ha en skikkelig far og til og med bli mobbet for det. Men hva med de som finner seg en på byn ene og alene for å bli gravid da? Er det noe bedre?? Dette skjer iallfall i skikkelige former og jeg kan selv velge om jeg vil vite hvem donoren er eller ikke.

Men og så mener mange at jeg er egoistisk som bare vil ha barn for min egen del, og ikke for barnet selv. Men det spiller vel ingen rolle om en er en eller to som har barn vel, blir det mindre egoistisk av å være 2?? Er det ikke derfor vi får barn, for å ha noen å elske og noen som skal føre deg selv videre i verden?? Jeg tror iallfall at jeg fullt ut skal klare å gi et barn mer enn nok kjærlighet, oppmerksomhet og det barnet krever av ting her i livet, selv om jeg ikke har en mann.

Jada, jeg vet at det ikke er en dans på roser å fostre opp et barn på egenhånd, hverken økonomisk, psykisk eller fysisk. Mne samtidig vet jeg også at et liv uten barn vil være mye mer sorgfullt enn enhver kamp jeg skal måtte gå gjennom for å klare meg.

Jeg har allerede eget hus, bil og fast jobb, og jeg har allerede lagt det på is i to år fordi jeg skulle vente på "den rette", men hvor lenge skal jeg vente på han?? Skal jeg alltid sette livet mitt på vent fordi det kanskje dukker opp en mann rundt neste sving?? Hva om han ikke dukker opp?? Hva om jeg ender opp med å vente så lenge at jeg ikke lenger er i stand til å få barn?? Og hvorfor skal et barn være et hinder om jeg en gang finner ham?? Vil han ikke kunne elske meg med dette barnet om vi likevel er ment å skulle være sammen??

Jeg vet iallfall at jeg ikke har lyst å sette livet mitt på vent fordi ting kanskje en gang i fremtiden kan forandre seg, jeg ønsker å leve livet mitt fullt ut fra i dag av! Så derfor har jeg bestemt meg for at jeg innen neste sommer skal besøke Danmark (såfremt ikke "den rette" dukker opp innen det da!)!