torsdag 17. september 2009

En sommerfuggel i vinterland!


Det er nemlig slik jeg føler meg for tiden. Bortkommen, på feil sted til feil tid...

Jeg begynte å blogge mye fordi jeg ikke har noen å snakke med. Joda, jeg har venner, jeg har det, men likevel mangler jeg noen å snakke med om det som rører seg i livet mitt. Jeg har en flott familie som jeg er glad i, men det er begrenset hva de vil høre om eller hva jeg ønsker å fortelle dem, så da står jeg nærmest alene. Mange av vennene mine er småbarnsforeldre og en har flyttet til utlandet, så sånnsett er de jo unnskyldt. Jeg fant aldri den spesielle venninnen som er der for meg uansett og til alle tider, jeg har alltid bare hatt mange "vanlige" venninner...

Men, for å være helt ærlig, så tror jeg at det ville gått noen dager fra jeg havnet på sykehus eller, Gud forby, jeg gikk bort, før de hadde funnet det ut. Jeg har aldri ubesvarte anrop, jeg får sjeldent meldinger... Og de gangene jeg har fri så har de sjeldent tid til meg...



Så ja, jeg føler meg litt bortkommen og venneløs for tiden...

Jeg vet at noen av mine venner kommer til å føle seg støtt over at jeg sier dette, men det er slik jeg føler det. Jeg kan vel ikke si at jeg er den beste vennen selv heller, for jeg gjør vel ikke så innmari masse for de heller, men når en får avslag gang etter gang etter gang, så blir en ganske lei av å mase på folk...

Så ja, jeg blogger for å fortelle om hva som skjer i livet mitt, jeg blogger for å lufte tankene mine, og jeg blogger fordi det er gøy! :)

Og ja, jeg har meldt meg inn på en side der jeg prøver å få kontakt med nye jenter som jeg kan finne på ting sammen med, og håper det vil gi resultater etterhvert! Siden finner du her!

2 kommentarer:

Lavynnia sa...

Det var trist å høre, snuppa:/ Sånn er det visst for mange av oss som har venner som plutselig stifter familie, - vi må finne oss nye venner andre steder.

Jeg håper at disse jentene du har fått kontakt med, viser seg å være greie og hyggelige å være sammen med:) Jeg håper virkelig det, og så unner jeg deg alt det beste. Du er jo så kreativ, flink og selvstendig, men det er så lett å glemme at du også trenger noen som er der for deg litt oftere enn en gang i året, eller noe sånt.

Jeg har ikke tenkt å forsvinne fra bloggeverdenen, men plutselig i det siste så har jeg ikke like mye lyst til å blogge som før, og så måtte jeg redigere bilder, og da ble jeg plutselig lat;) hihi

Jeg har svart deg litt inne på min egen blogg, men skal fortsette å skrive kommentarer her inne. Tøffe jenta, så modig du er som tør å fortelle oss hvordan du har det! Lov meg at du fortsetter å være snill mot deg selv, og ikke gir opp å søke etter nye venner på aktivitetsvenner:)

Klem, og stå på!

jannepålanne sa...

Hei! Kom over bloggen din via en annen blogg.. har lagt meg til som følger, håper det er greit for deg:-) ser du har mange forskjellige interessante temaer, som jeg gjerne vil følge med på videre:-) ha en fin kveld
:-)
Hilsen janne