Irritert på helsevesenet!

Jeg har jo vært sykemeldt siden januar og det bare fortsetter.. Nå er jeg inne i en periode for å omskolere meg eller iallfall få meg en annen jobb ettersom jeg ikke kan ha den jobben jeg nå har.. På en måte er det jo kjekt å få begynne med noe nytt, men samtidig er det jo skummelt å skulle starte med blanke ark og ikke vite hva en skal gjøre videre! 

Anyway, det jeg irriterer meg over er følgende:

Jeg har egentlig hatt problemer med beina fra tidlig ungdom og har tråkket over en hel masse ganger. På et tidspunkt hadde jeg nesten klippekort på legevakten.. Dette har ført til at jeg har vært hos en masse leger, spesialister, ortopediteknikere og fysioterapauter. 

Vel og bra det, men samtidig har det ikke ført noe sted. 

For 10 år siden opererte jeg ankelen min og trodde at jeg gjorde noe smart da. Forsåvidt var det, der og da, bra. Men etter bare et par år var det problemer igjen. Denne gangen fikk jeg ny diagnose på beina og konklusjonen ble spesialsko.. Forsåvidt gikk jo det også bra, men jeg har hatt masse problemer med skoene (eller kanskje beina) i tiden etter det. 

I fjor høst slet jeg veldig med skoene (trodde jeg) og var mange ganger inne for å få ordnet på det. Tilslutt hadde jeg så masse vondt at jeg gikk til legen. Der ble jeg sykemeldt og har vært det siden.. Jeg har i denne tiden vært til både enda en spesialist som ville gi meg skinner å gå med, så jeg fikk skinner og såle av ortopediteknikeren, men problemene blir ikke bedre, men gjerne forflyttet... 

Nå har jeg til slutt endelig fått en fysioterapaut som virker å kunne sakene sine.. 

Jeg har for det meste fått beskjed om ting jeg ikke kan gjøre, og ikke så mye om hva jeg kan gjøre, så derfor har jeg vel goså gjort ganske lite opp igjennom... Og nå viser det seg altså at jeg har utrolig lite muskelkraft igjen i beina. Ting som for andre er lett å gjøre er vanvittig slitsomt for meg. Selv små øvelser er både vonde og slitsomme.. Og som han sier, det er nå, hva om jeg aksepterer enda en operasjon, og kommer til han om enda 10 år uten skikkelig rehabilitering?? Da er jeg ferdig! 

Så altså, hvorfor har jeg gått rundt i så mange år uten å få skikkelig hjelp sånn at jeg har kunne hatt friske og gode bein?? Hvorfor har ikke legene testet styrken i beina eller tatt bilder med belastning sånn at de kunne sett hvordan beina egentlig har det?? 

Håper bare jeg får skikkelig trening nå sånn at jeg kan klare meg bedre i fortsettelsen! Er nesten så jeg vurderer å søke om pasientskade erstatning... 

Detox

Jeg sliter litt med at jeg går veldig tregt ned i vekt sekv om jeg holder den sunne linje og trener masse så derfor tenkte jeg å prøve noe ekstra! Uten å komme med detaljer så funker denne om du drikker 3-4 kopper for dagen!! Håper det hjeper på vekten også!!

Published with Blogger-droid v1.6.5

Jeg ønsker meg...

Shiatsu Neck & Shoulder Shiatsu massasje nakke og skuldre - OBH Nordica

Jeg sliter en del med stivhet i rygg og nakke og da hadde det vært genialt å ha noe slikt som dette!! Det hadde passet så godt inn i min nye plan som jeg kommer tilbake til senere!!

En sterk historie!

For en del år tilbake oppdaget jeg denne nettsiden. Den handlet altså om Tone Elisabeth Simonsen og Espen Simonsen. Dette står å lese på nettsiden:

Dette er historien om Tone-Elisabeth Berg (27) og Espen Simonsen (29) som møtte hverandre for 4 år siden, i 2002. Unge og forelsket hadde de fremtiden foran seg, frem til mars 2004 da Tone ble rammet av eggstokkreft, stadium 3. Tone gikk igjennom en stor operasjon etterfulgt av kjemoterapi (cellegift). Etter 6 kurer ble Tone friskmeldt med kontroller hver 3. mnd, og så lyst på fremtiden. Ved en kontroll i februar 2005 fant de kreften tilbake, og Tone begynte igjen med kjemoterapi. Igjen levde de i håpet om at dette ville gjøre Tone frisk. Nå, halvannet år etter og 7 utprøvde cellegifter hvor ingenting fungerer, har legene dessverre ikke mer å tilby. Vi ønsker med dette å opprette et fond for å lage et håp med alternativ medisin og at de kan nyte livet sammen til siste slutt. Fondet går til ungdomsgruppen i kreftforeningen når Tone dør.

Jeg husker ikke hvordan jeg kom over nettsiden, om det var gjennom media eller på annet vis, men jeg husker godt at jeg ble grepet. Jeg fulgte med bloggen nesten hver dag for å se om det hendte noen forandringer med henne, altså om hun ble bedre.

Etterhvert følte jeg vel at jeg kjente henne ganske så godt og følte virkelig med henne når ting ikke var så lett og når livet (mer enn vanlig) buttet imot. Mer enn en gang hadde jeg lyst å dra til Oslo for å treffe denne positive damen som til tross for sykdommen var så positiv og så sterk.

Dette er vel noe jeg kjenner igjen fra min Mormor også. Hun slet i veldig mange år med kreft. Det begynte med brystkreft og hun fjernet ene brystet, men kreften kom tilbake mange år etter, da i andre bryst. Dette er jo mange år siden så de hadde ikke like gode hjelpemidler som den dag i dag. iallfall klarte de ikke få bukt med kreften og den spredde seg til lymfene og etterhvert til hele kroppen. Mormor lot seg ikke knekke. Hun ville få treffe sine barnebarn før hun forlot jorden, og ikke bare klarte hun det, men også noen oldebarn fikk hun med seg! Så jeg visste vel allerede at stå-på-vilje var en god ting å ha når en har en sykdom som kreft!

Det ble stille rundt Tone etter at hun døde, men hun var uansett ikke glemt. Jeg var innom siden av og til for å se hvordan Espen hadde det i tiden etter, for han fortsatte en tid med å skrive der inne.

I venter ble jeg veldig glad da jeg oppdaget en ny bok i handelen.

Tone sin historie var kommet ut i bokform! Gjentatte ganger sa jeg at jeg skulle kjøpe boken, men jeg kom meg aldri til det, men min søster hadde fått det med seg og jeg fikk den til jul i gave. Jeg kjente jo historien fra før, og kanskje derfor var det en utrolig sterk bok å lese. Jeg hadde gjenntatte ganger tårer i øynene og selv om jeg visste at det nærmet seg døden var de sidene enormt vanskelig å lese for tårene som kom.

En utrolig vakker historie om to enormt vakre mennesker som jeg unnet alt godt her i livet. Håper Espen klarer seg gjennom livet og finner det gode, han fortjener en som kan ta litt vare på han, la han få hvile og bare nyte. Tone gikk bort og etterlot et stort savn i folket, men minnet om Tone og alt hun utrettet den tiden hun fikk vil aldri bli glemt. Og også siden lever videre for å hjelpe andre som er i samme situasjon. Her kan du bla se filmer og intervju med Tone. Siden finner du her.

Det viktigste vi kan lære av historien til de to er at vi ikke vet hva morgendagen bringer så prøv å takke litt hver dag. Ikke sitt igjen med dårlig samvittighet om en faller fra uventet. Ha alltid ting usagt så slipper du å lide når du står igjen. det er iallfall noe jeg skal prøve å leve etter og jeg starter nå!

Alle mine venner, jeg er veldig glad i dere!! :)

Babyønske

Jeg har grublet masse frem og tilbake om jeg skal skrive mer om dette eller ikke, men ettersom det er min blogg så velger jeg å skrive om det! Jeg har skrevet et innlegg tidligere om det samme som du finner her. Saken er altså at jeg har et sterkt ønske om egne barn, og jeg jobber sterkt med å finne ut hvordan jeg skal få til det.

Jeg er inne i prosessen med å skulle reise til danmark, og planlegger å reise dit i slutten av mai måned. Nå har jeg imidlertid fått en liten bump i prosjektet... Jeg må ta en masse blodprøver og andre tester før avreise. Og en av disse var en hormonprøve som heter FSH. Den viste 24,1, men må ikke være over 12 for at en skal kunne bli gravid. Jeg vet ikke så veldig masse om dette her, men det jeg vet er at om den fortsetter å være høy så er det ingen vits i å reise til danmark. Selvsagt så er jo legen min på ferie nå i påsken så jeg får ikke hørt med henne om det er noe jeg kan gjøre heller... Jeg håper inderlig at dette ikke kan sette en stopper i hele prosjektet, og skal til både lege, homeopat/akupunktur samt til gynekolog, så får vi håpe at det lar seg ordne. Og samtidig setter jeg min lit til Gud, engler og alver!

Jada, jeg er klar over at det er mange som er uenig med meg i å ta dette valget som jeg nå har gjort. Jeg har fått spørsmål hva som angår etikk, og at barnet blir fratatt en far. men jeg syns likevel at det ikke skal hindre meg i å få barn. jeg mener klart det er en menneskerett å få barn, og derfor mener jeg at også jeg har rett selv om jeg ikke har noen mann til å få barnet med. Både økonomisk, jobbmessig og helsemessig har jeg gått mange runder med meg selv, og allikevel kommet til den konklusjon at dette er noe jeg har lyst å gjøre. Kall meg gjerne egoistisk, men hvorfor skal jeg vente når denne muligheten finnes i danmark? Hvorfor skal jeg rsikere å ende som barnløs bare fordi folk rundt meg mener at det er uetisk å gjøre det på denne måten?? Jeg tror iallfall at både jeg og barnet vil ha det bra, med eller uten en "far" i fremtiden.

Så jeg håper INDERLIG at denne lille bumpen lar seg ordne slik at jeg igjen er klar for min fantastiske reise mot Danmark!

Igjen et bilde fra Anne Geddes!

Nyttårsønsker 2010!

Satt å såg litt på gamle innlegg på bloggen min, og kom plutselig over nyttårsønskene jeg skrev for i fjor... Kan vel ikke si at de har blitt oppfylt, og noen mindre enn andre... Så dermed får jeg prøve meg på en liten liste for i år også, for å se om jeg kan ha bedre lykke dette året!

Jeg ønsker:

• Nintendo wii med balansebrett så jeg kan trene og holde meg i form!
• Recliner så jeg kan slappe av
• Finne mannen i mitt liv!!!
• Å begynne på 2. etasje
• Gå ned igjen i vekt (ikke bare bare å slutte med røykingen!)
• Få det bedre på jobben og høyere lønn!
• Tilbringe mer tid sammen med familie og venner!
• Fortsette med å få laget plen og hage
  
• Prøve å kvitte meg med all gjeld, eller iallfall begynne å betale tilbake!

En liten liste er det, men dog viktige ting som jeg virkelig ønsker meg og som jeg "trenger" for å ha det bra! Hva ønsker du for året som kommer?? Tenk vi er inne i et helt nytt 10år her, så vi har lang tid på å klare å gjennomføre ønskene våre!!

Ny sengekamerat!!

Denne kjekke "karen" har jeg fått låne av mamma! Eller det vil si, jeg stakk vel mer eller mindre av med den, og hun var ve ille så vedlig vanskelig å overtale! :) Det er altså en spikermatte, av den typen som er veldig moderne for øyeblikket!

Hver kveld ligger jeg på den i ca 30min, og jeg sovner hver eneste gang! Jeg lover deg at det er vondt, men på et tidspunkt så sovner du likevel...

Jeg bare måtte ta bilde av ryggen min etter en slik økt, ser den ikke nydelig ut??

Ser ut som en blanding av brannskade og solbrenthet... Men det går fort over igjen da! Og skal visst være bra for helsen, så da er det bare å holde ut!!

Sorry...

Jeg beklager så masse at jeg ikke har vært så veldig ivrig på bloggefronten i det siste, men jeg er virkelig ikke i humør for tiden... Er alt for sliten etter alt styret med helsen min som ikke blir noe bedre uansett hva jeg gjør. De siste ukene har jeg jo stort sett levd på grønnsaksmoothie samt kylling, fisk og egg, men det var vel egentlig det hele... Og for det første blir jeg mer og mer dårlig for hver dag som går, og iallfall ikke bedre... Jeg kan ikke bevege meg, for da blir jeg dårlig. Jeg kan ikke bøye meg fremover, for da blir jeg dårlig. Jeg kan ikke spise, for da blir jeg dårlig. Jeg trenger ikke ta syrenøytaliserende, for det hjelper ikke. Rådene jeg har brukt før med pepsi max og mandler, virker ikke lenger. Så lenge jeg spiser ofte og helst ligger strekk ut i sengen har jeg det bra. Jeg er møkklei hele skiten, jeg vurderer sterkt å få meg selv innlagt på sykehuset for at de skal sjekke meg over alt for å finne ut av ting. Jeg begynner virkelig å lure på om dette er bare i hodet mitt, siden legen sier jeg er frisk, eller hva det er... For nå er jeg lei... Hvis det ikke blir noen bedring når jeg skal til homeopaten på tirsdag så kommer jeg til å klikke, for verre enn dette kan det snart ikke bli!

Og samtidig, sorry for at jeg klager i vei her, men det er faktisk min blogg, og jeg har lov å si hva jeg vil! Så det så!!