Masse på en gang...

Dere som har kjent meg lenge vet at det jeg ønsker meg mest av alt her i livet er barn! Og nå har jeg jo endelig funnet en som vil ha barn med meg også...

Men så enkelt er det ikke likevel.. For det første så er det jo ikke lett for meg å bli gravid, det har jeg jo allerede testet med noen runder i Køben.. For det andre så har jeg vært sykemeldt lenge nå og trenger en skikkelig jobb hvor jeg kan fungere 100% før jeg blir gravid.. Om ikke det er nok så venter jeg på operasjon på ankelen og den kan ikke utføres om jeg skulle bli gravid... Aner virkelig ikke hva jeg ønsker meg lenger.. Joda, ønsker meg virkelig barn, aller helst i går, men samtidig så ønsker jeg at alle brikkene i livet mitt skal falle på plass før et barn er der.. Utrolig vanskelig!! 

Jeg jobber nå med alle tingene samtidig også! I dag har jeg vært og tatt blodprøver (FSH,LH og AntiMullerHormon) samt at jeg skal på to jobbintervjuer denne uken! Så jeg prøver iallfall!! Om jeg virkelig skulle klare å bli gravid så er det ikke krise for foten (selv om legen kanskje blir en smule irritert siden jeg avbestilte forrige time til opr også, men av helt andre grunner), men er jo veldig greit å få det overstått også da!!

Og for at ikke det er nok stress for kroppen så prøver jeg jo også å gå ned i vekt, noe som ikke egentlig er så veldig lett selv om jeg egentlig er veldig flink og gjør akkurat det jeg skal.. Tror rett og slett at kroppen min er litt overarbeidet og dermed kommer jeg nok ikke til å bli gravid heller.. Så jeg må bare prøve å få brikkene på plass slik at kroppen kan roe seg ned og jeg kanskje kan klare å gå ned i vekt eller kanskje bli gravid!! :) Jada, virkelig noe å bli klok på, eller ikke?? Er det bare meg som er frustrert over meg selv eller??? 

Mitt liv på ekstra bein!

 

Har ikke skrevet så masse om det her inne, men tenkte det var på tide.. 

Nå har jeg (mer eller mindre) vandret rundt med krykker i 3 mnd og det slutter visst ikke her heller.. 

Helt siden ungdommen har jeg trakket over en drøss med ganger. For 10 år siden var ankelen på høyre foten blitt såpass skjev at jeg endte med operasjon. Jeg trodde da at jeg hadde løst floken på beina og at alt skulle være bra.. Noen år etterpå viste det seg at ikke alt var så bra likevel og etter time hos spesialist viste at jeg itillegg hadde en liten grad av klumpfot og at akillessenen var kort. Da ble løsningen spesialoppbygde sko som skulle rette opp dette. Det har jo til en viss grad fungert greit. 

Det siste året begynte jeg å få nye problemer med beina, men trodde hele tiden det var skoene som var problemet. Så jeg var flere ganger inne for å fikse skoene uten resultat.. Beina ble bare vondere og vondere utover vinteren og etter nyttår nådde jeg max. Jeg hadde såpass vondt at jeg ikke klarte gå i det hele tatt, så da gikk jeg til legen og ble sykemeldt... 

Disse månedene som har gått har vært ganske så smertefulle selv om jeg mer eller mindre ikke har gjort noenting. Jeg begynte ganske fort hos fysioterapaut selv om vi ikke visste helt hva vi jobbet med. Vi bare følte oss frem og iallfall smertemessig var behandlingen god. 

Jeg har ventet lenge på time hos spesialist og endelig på torsdag hadde jeg time. Full av forventning om magisk hjelp for foten dro jeg avgårde, men resultatet etter timen kan vel ikke sies å være så veldig bra.. Fotens tilstand var nemlig verre enn jeg trodde.. 

Operasjonen som jeg tok for 10 år siden har ikke mer effekt og itillegg har foten blitt skjevere enn den var den gang.. Grunnen til smertene er at muskler, scener og nerver er i ugunstig stilling pga skjevheten samt at bena gnisser mot hverandre.. Det at jeg har en jobb som innebærer en masse trakking gjør jo ikke saken bedre, så derfor ville ikk foten lenger.. 

Valgene jeg fikk var ikke så mange. Jeg kan gå med skinne for å slippe operasjon. Dette retter jo ikke foten, men er hjelp til støtte. Det andre er da selvsagt operasjon der det bla er snakk om å endre helbenet, flytte scener og ordne opp i arrvev og andre ulumskheter som er der inne. Jeg velger å gå for det... 

Hadde egentlig lovet meg selv å aldri opereres igjen ettersom jeg hadde enorme smerter forrige gang, men nå har jeg altså endre meg. Jeg vil gjøre det som er best for meg selv på sikt, det jeg kan leve best med på sikt! 

Men det er likevel ikke så enkelt som å bare opereres og så gå videre med livet. Jeg fikk nemlig beskjed om at hvis jeg fortsetter som nå med jobb og annet vil ikke effekten av operasjonen vare så lenge som ønskelig, så dermed bør jeg egentlig få meg ny jobb også.. Jeg er veldig glad i jobben min, men en av tingene jeg liker best er jo det at jeg går masse.. Skal i møte med jobben for å se om det finnes noe jeg kan gjøre der uten å måtte gå så masse.. Om ikke må jeg i samtale med NAV for å se om de kan hjelpe meg med noe.. 

Så om jeg blogger lite for tiden så er altså grunnen at jeg har litt masse å tenke på for tiden.. Jeg skulle ønske jeg bare kunne knipset meg nye bein som fungerte, men så enkelt er det nok ikke, så jeg får heller bare ta tiden til hjelp!

Published with Blogger-droid v1.6.5

Konsert!!

I går var det altså Vinterlyd konsert i sentrum! Og der var jo selvsagt jeg!! Egentlig skulle jeg jo tatt bilde av meg selv, for det var jammen meg litt av et syn. Krykker som stadig falt ned og stor kameraveske på magen!! Men sånn er det når en vil gjøre alt en vil til tross for dumme bein.. Uansett var det et strålende konsert!!

Noe som gikk igjen flere ganger gjennom konserten var dansegruppen Quick!

Veldig flink gjeng med masse artige bevegelser!

Den første artisten var Hans Bollandsås som vant x-faktor 2010!

Neste artist var Sirius som var vinneren av Norske Talenter 2010. (forøvrig en meget kjekk fyr!)

Disse to var ikke så veldig kjente for meg, så jeg gledet meg vel mer til de resterende artistene. Først ut var gode gamle Delillos!

Min musikksmak kan vel sies å være litt fjortiss, så jeg gledet meg vel aller mest til siste gruppen. De har nesten blitt et fast innslag på denne konserten, og jeg snakker selvsagt om
A1!

Jeg må jo si at denne karen her, Ben Adams, blir visst aldri eldre utseendemessig og er alltid like flott å se på!!

Denne karen her, som vi alle kjenner (Christian Ingebrigtsen) er ikke så gale å se på heller da! Hehe! Irriterte meg bare litt for at han gikk med solbriller hele tiden!

Resten av bandet er jo ikke noe gale å se på heller da! Kjekke folk er de!!

De spilte imidlertid ikke så masse av sitt eget repertoar, men hadde en veldig artig konsert der de startet med å synge Brann sangen!! Det er vel ikke en bergenser med hjerte for byen som ikke ble sjarmert! De hadde øvd på sangen i hele 7 min og var faktisk VELDIG flink!!

Ellers så tok de oss med på Narspiel og sang andre artisters sanger, som tom låt fra Britney Spears! Veldig artig!

Når man slår over på egenlaget musikk får en virkelig med seg folket! Så de avsluttet med Caught in the middle og In love and I hate it!!

Ser nå jammen meg ut som de koste seg selv også!! :)

Og ja, jeg kan med hånden på hjertet si at det var en veldig kjekk fonsert!! Jeg sang med og storkoste meg!!

Men det var jo også en alvorlighet bak konserten også, nemlig håp om å få inn penger til kreftforskning! Jeg donerte mitt, og håper det var mange med meg som gav litt eller mye!!

Vinterlyd!

I de fleste byer rundt i landet foregår det nå en konsert som kalles Vinterlyd. Det er et tiltak fra Krafttak mot kreft hvor de fronter ulike saker hvert år. I år er det bukspyttkjertel-, lunge- og spiserørskreft. Dette for å få inn mer penger til forskning, men også for å opplyse folk om kreft. Dette støtter jeg!

I min familie har vi slitt masse med kreft. Spesielt på min mor sin side har det vært mye. Både mormor, hennes mor og flere andre har mistet livet pga brystkreft som har utviklet seg. Min tante er den nyeste som har fått påvist brystkreft, men er pr nå frisk. Noe som vi håper selvsagt skal fortsette!! Jeg bærer selv med meg frykten og risikoen for å utvikle brystkreft med tiden, men prøver å la være å tenke på det. Jeg anbefaler alle å støtte saken og donere de de kan / føler for slik at det skal bli forsket mer. Det vil komme vår generasjon til gode om vi en dag havner der selv.

Samtidig vil jeg fronte en annen sak som jeg syns er meget viktig!!

Donorkort!!

Da det ble snakk om donorkort i første omgang var jeg veldig skeptisk. Jeg har hele tiden sagt at jeg vil være donor, men det å bære med seg et kort på heltid syns jeg var litt skummelt. Jeg følte at det nesten kom til å skje noe om jeg skrev under, at jeg kom til å bli skadet... Selvsagt helt tullete tanker, men likevel. Min kjære onkel har lenge vært alvorlig hjertesyk og kunne hatt behov for nytt hjerte. Da ble jeg obs på at det er mulig å laste ned app til mobilen slik at en har det der istedet for i lommeboken. Dette syns jeg var ganske så fiffig og gjorde det mindre skummelt. Så JA, jeg valgte det!!

Uheldigvis klarte ikke min onkel seg... Han døde på sykehuset lørdag morgen.. Utrolig trist at det skulle gå slik, men han var i god form lenge og ble plutselig veldig dårlig. De tok alle testene for å se om han kunne få transplantasjon, men uheldigvis var han i for dårlig form da, så de ville ikke sette han opp på listen. Det var nok litt derfor at han ikke overlevde, det at han visste det ikke var mer de kunne gjøre for han. Håper han har det bedre der han er nå!

Så dersom det hadde vært flere donorer i landet hadde det nok også vært mulig for han å komme seg på listen tidligere, men pr dags dato er det alt for få som ønsker å være donor. Derfor anbefaler jeg alle å være donor.
Tenk på hvor mange organer vi har som tilsammen kan redde en masse liv når vi selv går bort. Og ikke minst kan det hende at vi selv en dag trenger donor og da er det greit å gjøre samme tjeneste for andre. En kan vel ikke forvente at andre skal gi til en selv om en ikke er villig å gjøre det for andre??

Jeg skulle så inderlig ønske at jeg kunne få tilbake de familiemedlemmene som har gått bort, men det er jo ikke en mulighet. Så dermed prøver jeg å gjøre det beste for at de som lever nå skal få de beste mulighetene om det skulle hende dem noe (inkludert meg selv selvsagt!).

Håper det er flere som tenker som meg slik at vi kan få det bedre selv også!

Trening!

Nå har jeg rukket å være sykemeldt i nærmere 2 måneder og uheldigvis ser det ikke ut til å bli noen endring på det området fremover.. :-( Foten er til tider veldig vond og etter at vi oppdaget problemer med leggen også har jeg fått mer vondt enn på lenge. Så det ser ikke akkurat lyst ut på den fronten.. Heldigvis har jeg fremdeles treningsmotivasjonen oppe! Jeg har dermed kostet støv av treningsballen min som jeg bruker til en masse øvelser der jeg ikke trenger bruke foten noe særlig!! Surfet rundt på nettet og vektklubb.no og fant en masse treningstips!! ;-) Veldig kjekt å kunne trene litt iallfall når jeg ikke kan benytte meg av wii active som jeg egentlig ønsker å bruke! Ja, og så svømmer jeg jo også flere ganger i uken da for ikke å forglemme det!! ;-)

Published with Blogger-droid v1.6.5

Foten min!

Tilsynelatende en helt vanlig fot, men en vond en... Nå har jeg vært sykemeldt siden 7. Januar pga den. Egentlig begynte det lenge før jul, men ettersom jeg går med spesialsko trodde jeg det var skoene som var problemet. Så jeg var inne med skoene og fikk de ordnet igjen, uten at det hadde noe effekt. Etterhvert ble smertene så store at jeg gikk til legen. Der fikk jeg ikke noe svar på smertene, men fikk beskjed om å hvile så gikk det nok over.. Det gjorde det imidlertid ikke, så jeg gikk tilbake. Fikk resept på voltaren og rekvisisjon til fysio. Nå har jeg spist mer enn nok tabletter og gått masse til fysio hvor jeg bla har fått laserbehandling. Jeg bruker krykker hver dag for avlasting og slapper av masse hjemme, men smertene vil ikke gi seg. Innimellom er foten bra og jeg tenker det har gitt seg, men i samme tanke så kommer det tilbake... Jeg skal til MR for å se om jeg kan få noe svar der, men jeg frykter jo at det ikke skal påvises noe der heller... Da vet jeg jammen meg ikke hva jeg gjør.. Så nå skjønner dere kanskje litt bedre hvorfor humøret mitt ikke er helt på topp og at jeg ikke blogger så mye som jeg ønsker..

Published with Blogger-droid v1.6.5

Jeg lever!

Jeg er så treg med å blogge for tiden at jeg vet ikke om dere vet at jeg lever engang, men ja jeg gjør nå det da! De siste ukene har jeg jobbet mer enn noensinne. Hele 5 uker I STREKK inkludert helger... Det ble jammen meg litt for masse, selv for meg! Så til helgen som var så hadde jeg gledet meg over endelig å ha fri, men det endte med at jeg fikk spysyken og feber... :( Ikke stas det nei... Men etter det så blir jeg bare ikke bra igjen, så i dag gikk jeg til legen. Der ble jeg sykemeldt en uke pga svimmelhet, høy puls og tempstigning... Så nå er det bare å hvile seg så best en kan! :)

Men det var det kjipe som skjer her rundtom, men noe positivt skjer det (heldigvis) også!

Jeg har nemlig blitt invitert med på tur til påske, og turen går til fantastiske:

Kan du tenke deg?? To uker + reise til USA og varmen!! :) Helt fantastisk!

Noe som befinner seg i nærheten her, og er veldig kjent har dette bildet:

Skjønte du hvor det var?? Jepp, Disney World i Orlando!! Der skal jeg være i noen dager!! Fatter virkelig ikke at dette skjer og kommer nok ikke til å fatte det før jeg er der heller tenker jeg!

Driver å tenker hardt på om jeg skal ta meg en tur med en slik mens jeg er der:

Ekte cruice i karibien! Og det koster faktisk ikke allverden når en først er i USA heller! Hadde jo vært innmari kult det og, men aner ikke hva jeg rekker over på tiden vi er der. Regner med at tiden kommer til å forsvinne nesten før vi har ankommet!

Har uansett bestemt meg for at noe av det første jeg skal gjøre når jeg kommer frem er å kjøpe digitalt speilrefleks kamera! Det har jeg jo ønsket meg i alle år og jeg føler jeg ikke kan være et sånt sted uten å ha et skikkelig kamera også!

Så nå sparer jeg penger alt jeg kan. (praktisk å være syk da for da bruker jeg ikke så masse penger!) Ja, og så MÅ jeg virkelig slanke meg før turen, så har meldt meg inn på vektklubb.no med håp om at det skal hjelpe!

Gleder meg noe sinnsykt til det blir vår og håper de neste 6 mnd flyr avgårde! :) (Æh, i dag kom snøen så tenker at tiden kommer til å gå ganske så saaaaakte....)

Vaksinering!

Ikke uventet snakkes det en masse om vaksine i media for tiden, og mest av alt snakkes det da om den kommende svineinfluensa vaksinen. Dette irriterer meg litt.

Jada, jeg jobber i helsevesenet og er dermed utsatt for å bli smittet av pasientene, men likevel så har jeg jo ikke hatt influensa så lenge jeg kan huske, og dermed bør jo det ikke være noe problem denne gangen heller??

På sykehuset finnes en intern post som heter hospitalet der det, selvsagt, stod skrevet om dette.


Mange av de ansatte vil, som meg, ikke la seg vaksinere, og dermed går de ut for å ta deg på samvittigheten, og skriver noe slikt som dette i lederen:

"Selv om du gjerne ikke vil få problemer pga influensaen så er det mennesker i din familie eller omgangskrets som kan være i risikogruppen, både unge og gamle, og som dermed kan bli smittet av deg og bli alvorlig syke. Derfor bør du selv ta vaksinen. Også fordi vi ikke vet hva dette er starten på."

Dette reagerer jeg på. For ja, jeg har en mor som er i risikogruppen og jeg har flere barn rundt meg både nært og på avstand, men skal jeg la meg selv vaksinere av denne grunnen og risikere at jeg selv blir veldig syk og i veste fall få alvorlige bivirkninger??

Jeg syns dette er en sleip måte å få folk til å ta en vaksine på... Selvsagt vil jeg jo ikke at mennesker rundt meg skal bli syk pga meg, men jeg vil jo heller ikke utsette meg selv for noe en ikke enda vet konsekvensene av...

Dette er virkelig vanskelig!!

Bare elendighet...

Det heter jo at en ulykke kommer sjeldent alene, og det har min familie fått vise til gangs i det siste...

Det begynte egentlig forrige søndag ved at min tante fikk et stort epileptisk anfall og ble innlagt på sykehuset i to dager som følge av dette. I går fikk en annen tante beskjed om at hun har en klump i brystet som muligens kan være kreft. Samme dag ble min søster enormt svimmel og det kan hende at det er virus på balansenerven. Dette skjedde jo selvsagt samme dag som samboeren reiste til USA pga forretninger med jobben...

Så for å toppe det hele klarte jeg å få et skikkelig kutt i fingeren i dag da jeg skulle prøve å lage middag... Så nå gumler jeg på piller og verker... Men går på jobb da!


Håper folk ellers er friske og i fin form!

Tanker fra jobben!

Okey, så har jeg hatt litt vel mange vakter på jobben i det siste, og det har preget meg en del... Det har nemlig fått meg til å tenke litt over alt dette med å være frisk / syk / levende / død. Ikke misforstå meg her, jeg har ikke ønske om å være hverken syk, dødende eller i verste fall død. Jeg har bare tenkt litt på hvordan det hele henger sammen.

Mange av pasientene jeg møter er tilsynelatende friske og opplagt, men likevel er de på sykehus så noe må det jo være. Jeg selv har vært veldig lite syk i hele min levetid (Takk for det!), men jeg føler likevel ikke at jeg er noe spesielt "sterkere" enn andre mennesker. Så hvordan har det seg at noen mennesker blir alvorlig syke mens andre er frisk hele tiden??

Sånn som nå for tiden, det er jo full panikk for svineinfluensa epidemi. Og ja, mange kommer til å bli syke, og ja, noen mennesker kommer til å miste livet, men om jeg ikke tar helt feil kommer ikke jeg til å merke noe til det engang... Hvordan er det sånn?? Trakk jeg noen lodd da jeg ble født som de andre glemte??

Det er ikke sånn at folk i familien min aldri er syk eller skadet, men likevel er det ikke ofte at noen jeg kjenner er på sykehuset. Likevel er sykehuset så og si alltid fullt. Hvem er det som er der?? Noen kjenner jo de som er der, og det er både gamle og unge, så ikke noe mystisk der heller... Men hvorfor havnet de der?? Hva hendte i deres liv som gjorde at de ble så syke at de måtte på sykehus?? Og hvorfor kommer mange av dem igjen og igjen og igjen??

Jada, "survival of the fittest" heter det, men hvem er sterkere enn den neste?? Hvem er utvalgt til å være frisk, syk eller dødende?? Jada, det har forekommet meg, når jeg er virkelig sliten, at ting er litt urettferdig, at jeg og vil på sykehus. Men dette er ikke et bevisst ønske, virkelig! Jeg har ikke noe ønske om å være syk eller svak, og jeg føler stor medlidenhet med de som er det...

Hvorfor ting er som de er, og hvordan det hele henger sammen, og hvem som har valgt hva og hvorfor vil jeg nok aldri få svar på, men likevel er det greit å ramse opp noe av tankene mine her...

Så håper jeg alle holder seg frisk og i form!! :)

Gastroskopi

Etter å ha slitt med kvalme, sure oppstøt og halsbrann i månedsvis var jeg i dag og tok gastroskopi.

Kan ikke akkurat si at jeg syns det var så veldig behagelig akkurat, men greit å finne ut hva som skjer med meg iallfall!

Uheldigvis kunne de ikke se noe spesielt, men de tok en del prøver, bla. cøliaki så får bare vente på resultatene og se hva som skjer. Jeg vet iallfall at jeg reagerer på brød for når jeg holder meg unna det er jeg fin, men når jeg spiser det blir jeg veldig dårlig noen timer etterpå...

Så nå skal jeg spise tabletter hver eneste dag samt holde meg helt unna brødvarer. For et liv!