Etter dette forsøket er jeg rimelig todelt! En del av meg har hatt en god følelse helt fra det øyeblikket jeg fikk inseminasjonen. Dette har gitt meg en ro i kroppen på at det til gå bra og jeg vil lykkes. Men så trer den mørke siden frem og sier ting som: "Ja, du trodde jo d gikk bra sist også, men der tok du feil". "Du har jo bare hatt 2 forsøk så hvorfor sku du klare det allerede nå mens andre holder på veldig lenge?" Avhengig av hvor mye jeg stoler på meg selv så hører jeg på ene eller andre siden, og det er veldig slitsomt å høre på den mørke siden. Jeg går jo lyst å stole på intuisjonen min, men jeg går jo vært overbevist om mang en ting før i livet som ikke har gått den veien jeg har trodd, så dermed er det veldig lett å tvile på egne evner! Men jeg prøver iallfall å holde roen og takke for at det går bra. På lenge jeg holder motet oppe så har jeg iallfall en styrke i det! jeg går enda ikke fått noen særlige symptomer, men er jo bare gått noen dager så er enda tidlig, men jeg fokuserer på enden og ikke på den kronglete veien mellom! Min niese på snart 3 spurte meg faktisk i går om hvorfor jeg ikke hadde baby? Artig ettersom hun aldri har lurt på hvorfor jeg ikke har kjæreste! Så kanskje hun vil takle dette bedre enn jeg ville trodd! :-D
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar