Har visst ikke blitt særlig mye blogging på meg den siste tiden.. Litt av grunnen er at jeg er uten datamaskin så dermed får jeg jo ikke gjort så masse, men også så er grunnen at det skjer samtidig veldig masse og veldig lite i livet mitt.. Jeg får forklare nærmere tror jeg. Som jeg har fortalt har jeg vært sykemeldt siden januar pga foten og er det fremdeles. Dermed er jeg kanskje litt tiltaksløs på mange vis.. Jeg har jo også blitt student den siste tiden og bruker masse tid på den biten også! Men overskriften handler altså om savn.. I dag var jeg innom jobben min og der var det mange som lyste opp da de såg meg og spurte om hvordan det gikk og slikt! DA slo det meg virkelig hvor mye jeg savner å være deltakende i et miljø, det å ha kollegaer som inkluderer en og er opptatt av en.. For tiden er jeg i praksis, men der føler jeg meg ikke særlig inkludert. De andre snakker seg i mellom om jeg prøver innimellom å presse meg inn i samtalen, men det varer bare kort stund før jeg er ute igjen. Det er heller ingen som spør meg om hvordan jeg har det eller hva jeg ønsker å gjøre. Jeg er også den siste som får innblikk i hva dagen skal inneholde, noe som jo er veldig sårt. Jeg er i en barnehage og hadde det ikke vært for at jeg trives så godt sammen med ungene vet jeg ikke om jeg hadde holdt ut. Det har lagt i bakhodet en tid, men ble ikke tydelig for meg før i dag da jeg oppdaget den andre siden av kollegaer også! Jeg ønsker meg et arbeid hvor jeg kan trives like godt som det jeg gjorde i min gamle jobb, det er drømmen..
Published with Blogger-droid v1.7.4
1 kommentar:
Håper du kommer deg tilbake i din gamle jobb igjen og at du blir bra i foten snart. Ingenting er så kjipt som å være en del av et miljø hvor man ikke blir inkludert.
Har fått følt det selv på kroppen, og har det slik i min nåværende jobb. Det har faktisk blitt så ille at jeg tror jeg kommer til å si opp. Jeg mistrives virkelig fordi jeg ikke blir inkludert.
Klem
Legg inn en kommentar