Dette året har det hendt masse, og som bloggen min heter handler det om livets opp og nedturer. Jeg føler vel at det har vært mest nedturer i det siste.
Jeg har slitt økonomisk, jeg har slitt med for masse jobbing som igjen har gjort at jeg har slitt en del med helsen, spesielt de siste månedene. Jeg føler meg rett og slett veldig sliten...
Jeg begynte mitt prosjekt med baby i håp om at det skulle gå fort, men det har vel egentlig gitt mer mer problemer enn håp. Det resulterte også i at jeg gikk veldig opp i vekt, noe som ikke har vært gunstig på noen måter.
Jeg prøver å gjøre alt hele tiden, men det ågr bare ikke lenger. Jeg er rett og slett SLITEN både fysisk og psykisk. Jeg føler at alt går imot meg og jeg er blitt en sippeguri som gråter av den minste ting. Det er virkelig ikke slik jeg øsnker å fremstå, men jeg kan ikke noe for det... Det bare blir sånn når jeg er så sliten.
Har akkurat sett dagens episode av Robinson hvor de snakket masse om å være sliten, og jeg forstår de godt. De sliter med lite mat og dermed er de sliten og umotiverte. Her har jeg hatt mer enn nok mat så det er ikke noe problem, men jeg har slitt på mange andre områder.
Det er jammen meg ikke noe lett å alltid være alene, det skal jeg si. Jeg har vel ikke akkurat gjort så masse for å forandre på det, så jeg kan vel ikke klage heller... Men det er masse en må ordne til enhver tid og det gjør en sliten.
Jeg har jo også oppdaget feil med huset mitt som jeg ikke visste om tidligere, så det har jo også stresset meg litt i det siste.
Håpet mitt er at neste år skal bli bedre! Jeg har allerede gjort noen valg som gjør at ting skal endre seg. Jeg prøver å gå ned i vekt, som iallfall er et lite steg i rett retning. Jeg driver også å sjekker kroppen min bedre for å finne ut hvorfor jeg ikke blir gravid, men foreløpig har jeg ikke funnet noe negativt der, og det er jo bra da!
Jeg prøver å se fremover til det jeg har å glede meg over - som USA og Florida! Dette gleder jeg meg MASSE til! Og så gleder jeg meg masse til jeg en dag blir gravid og før mitt høyeste ønske oppfylt, jeg vet at den dagen kommer, jeg vet bare ikke helt når.
Jeg har slitt økonomisk, jeg har slitt med for masse jobbing som igjen har gjort at jeg har slitt en del med helsen, spesielt de siste månedene. Jeg føler meg rett og slett veldig sliten...
Jeg begynte mitt prosjekt med baby i håp om at det skulle gå fort, men det har vel egentlig gitt mer mer problemer enn håp. Det resulterte også i at jeg gikk veldig opp i vekt, noe som ikke har vært gunstig på noen måter.
Jeg prøver å gjøre alt hele tiden, men det ågr bare ikke lenger. Jeg er rett og slett SLITEN både fysisk og psykisk. Jeg føler at alt går imot meg og jeg er blitt en sippeguri som gråter av den minste ting. Det er virkelig ikke slik jeg øsnker å fremstå, men jeg kan ikke noe for det... Det bare blir sånn når jeg er så sliten.
Har akkurat sett dagens episode av Robinson hvor de snakket masse om å være sliten, og jeg forstår de godt. De sliter med lite mat og dermed er de sliten og umotiverte. Her har jeg hatt mer enn nok mat så det er ikke noe problem, men jeg har slitt på mange andre områder.
Det er jammen meg ikke noe lett å alltid være alene, det skal jeg si. Jeg har vel ikke akkurat gjort så masse for å forandre på det, så jeg kan vel ikke klage heller... Men det er masse en må ordne til enhver tid og det gjør en sliten.
Jeg har jo også oppdaget feil med huset mitt som jeg ikke visste om tidligere, så det har jo også stresset meg litt i det siste.
Håpet mitt er at neste år skal bli bedre! Jeg har allerede gjort noen valg som gjør at ting skal endre seg. Jeg prøver å gå ned i vekt, som iallfall er et lite steg i rett retning. Jeg driver også å sjekker kroppen min bedre for å finne ut hvorfor jeg ikke blir gravid, men foreløpig har jeg ikke funnet noe negativt der, og det er jo bra da!
Jeg prøver å se fremover til det jeg har å glede meg over - som USA og Florida! Dette gleder jeg meg MASSE til! Og så gleder jeg meg masse til jeg en dag blir gravid og før mitt høyeste ønske oppfylt, jeg vet at den dagen kommer, jeg vet bare ikke helt når.
1 kommentar:
Helt klart tøft at du våger å gi deg ut på dette alene!
For det første, det er lov å gråte, det er lov å være lei seg og synes synd på seg selv (særlig når man har det tøft).
Ikke steng smertene inne, da gjør de bare mer vondt. Håper du har gode, nære venner du kan prate med, som forstår, som lytter. Og en klem hjelper jo alltids. Det løser ikke problemer, men det hjelper. :)
Og jeg synes absolutt du er tøff som vil gå gjennom en graviditet alene! Og blir du møtt med kritikk så husk på at heldigere kan barn ikke være enn å bli født av foreldre som ønsker de. :)
Det er det viktigste av alt. Ikke hvor mange foreldre som spiser sammen med de ved middagsbordet eller hvilke kjønn de har, men at barn får den kjærligheten de trenger.
Og du skal ikke føle dårlig samvittighet for at du er singel, livet er bare sånn noen ganger. Men det er bra at du gjør det beste ut av det alikevel! :)
Legg inn en kommentar