Tenkte jeg skulle slenge meg med på mandagstema enne uken som er BARNDOMSMINNE.
Ettersom jeg fremdeles ikke helt er i strøk tenkte jeg at det kunne passe med et bilde fra "mitt spesielle sted". Jeg har brukt dette bildet vet en tidligere anledning her på bloggen også, men syns det passet så godt denne gangen.
Når verden gikk meg imot, eller jeg bare trengte litt tid for meg selv satte jeg meg her nede ved vannet for å slappe litt av. Jeg har alltid funnet ro ved vannet. Her plaeide jeg å sitte for å tenke eller evt for å skrive historier eller dikt. Jeg har samlet alle diktene mine fra oppveksten og her er ett av dem:
De halshugger meg,
jeg kjenner det stramme.
Jeg ligger på galgen
og prøver å flykte.
De ser ikke angsten
i mitt blotte øye.
De føler kun sviket,
hva mer kan de gjøre.
Det var meg som sviktet,
jeg skjønner det nå.
Det var lite jeg visste,
da alt stod på.
Jeg prøvde å gjemme
min angst gjemt der inne.
Jeg klarte det ikke,
nå er det for seint.
Jeg kan ei mer gjøre,
dommen er satt.
Jeg prøvde å flykte,
jeg løp som besatt.
Jeg kan ikke mere
leve et liv.
Selv om eg prøver,
så er det for sent.
Jeg skulle ha levet,
mens det var tid.
Nå er jeg ei mere,
en annen makt rår.
4 kommentarer:
Flott tolkning av barndomsminner. Selv om det er minner om at livet gikk deg i mot, fikk du nok ro i sjelen ved å sitte ved vannet. Ellers hadde du ikke gjort det gang etter gang!
Flott dikt!
SV: Kjenner meg igjen i det med å finne ro ved vannet/i naturen jeg også :) Selvfølgelig med hunden vår ved min side! ;)
Ja vannet kan virkelig skape ro og fred i sinnet. Godt du fikk det bedre der. Du er flink til å skrive, men var litt trist det diktet. Skjønner at du har skrevet det i en litt tung tid.
Håper livet er godt for deg nå.
ha det godt. Hilsen Margit.
Det er et smukt sted, du har ved vandet! Jeg holder også meget af at være ved havet - vi bor tæt ved. Vandet giver en dyb ro i sindet ...
Legg inn en kommentar