mandag 9. august 2010

Mil etter mil...

Endelig var kroppen klar til en ny Danmarkstur. Ettersom jeg hadde ferie fant jeg ut at jeg skulle gjøre det "lure" å kjøre hele veien til Køben!



Jeg hadde vørt inne på Gulesider sitt kart og fått oversikt over hvor langt det var, og der stod det at det skulle ta 12,35t hver vei helt til klinikken. Ettersom Øresundbroen er såpass dyr fant jeg ut at jeg skulle ta toget fra Malmø til Køben, som kostet mye mindre og ville gi meg litt tid borte fra bilen.

Jeg kjørte avgårde rundt kl 20 onsdag og hadde avtalt time på CFC kl 15 torsdag, så dermed skulle jeg ha god tid på kjøringen. Jeg klarte jo å begynne med å kjøre feil og endte med å kjøre ferge fra Bruravik til Brimnes. Tidsmessig gjorde det ikke mye forskjell, men veiene er noe dårligere standard på. Når jeg nærmet meg oslo viste det seg at Oslofjordtunnelen var stengt om natten, så jeg besluttet å sove til den var åpen igjen, ca 2t. Det gjorde godt!!

Så fortsette jeg på ferden! Allerede rundt 12 nærmet jeg meg Malmø så jeg hadde god til å komme meg inn til Køben. Etter å ha kjørt litt rundt og letet etter parkering begynte jeg å få litt panikken. Kortet mitt ville nemlig ikke virke i betalingsautomatet. Jeg kjørte litt rundt for å finne minibank, men fant ingen. Til slutt fant jeg ut at jeg bare måtte kjørte til klinikken selv for ikke å miste tid.

Da ejg kom til Øresundbroen skulle jeg jo betale, men heller ikke der ville kortet mitt virke. Så jeg fikk beskjed om å snu for å kjøre til en minibank. Jeg gjorde det, men uten hell. Da kan man virkelig begynne å snakke om panikk... Ante virkelig ikke hva jeg kunne eller skulle gjøre og ringte fortvilet hjem til Norge, men de kunne jo heller ikke gjøre noe. Fant en bank, men de kunne heller ikke hjelpe meg, tok 4t å overføre penger fra Norge og kl nærmet seg 14 allerede.

Heldigvis klarte jeg å komme på at jeg hadde noen norske kontanter som jeg kunne veksle i banken - og kom meg over broen! Jeg kom meg til klinikken rundt 30 min forsinket, heldigvis tok de imot med med samme gode humør som alltid!!

Etter besøket der så prøvde jeg meg på en dansk minibank og fikk bekreftet det jeg allerede visste - Det er deilig å være Norsk i Danmark! Kortet virket med en gang og jeg kunne endelig kjøpe meg forskjellige ting!

Blant annet måtte jeg jo ha meg noe mat etterhvert, og for å spare tid gikk jeg turen innom McDonalds. Kanskje ikke det sunneste alternativet, men jeg hadde hørt rykter om at de kunne lage glutenfri mat så tenkte jeg skulle prøve det. Egentlig lagde de ikke det, men om en hadde med brød selv så kunne de. Jeg hadde tilfeldigvis akkurat kjøpt glutenfrie panini så jeg gav de to stk for å kjøpe den største burgerer. Jeg leste jo ikke hvilken ingredienser burgeren hadde, og det viste seg at den var med Chili!



Klarte nå åspise det meste av den, men ble lite pommes etterpå... Etter maten ble det litt shopping før jeg begynte på hjemveien.

Danmark er et kjekt land, men håpløst å kjøre i sentrum (egentlig litt samme som Bergen for turister egentlig) så jeg brukte en masse tid på å kjøre feil i mange retninger og endte også nesten på fergen til Norge uten bilett... Hehe! Tilslutt klarte jeg heldigvis å finne tilbake der jeg kom fra!



Når mørket senket seg var jeg godt inne i Sverige, hadde allerede kjøpt både masse brus og gotterier. (det er jo svenskene så god på og har så gode priser!) Så jeg sov faktisk hele 7 t på en bensinstasjon på motorveien.

Nå var det jo blitt fredag morgen og jeg måtte skynde meg hjem siden jeg skulle kjøre buss den natten, men da jeg kom over grensen til Norge (etter enda mer handling på grensen!) ringte jeg for å få vite at jeg ikke var satt opp fredagen... Så jeg kunne ta det litt mer rolig hjemover!

En venninne av meg med familien skulle til huset deres i Eidfjord så det passet jo meget bra og jeg stakk innom der og spiste middag!

Vel hjemme var kl allerede blitt 23 fredag kveld og jeg hadde altså vært borte siden onsdag kl 20. Turen som skulle ta 24 t endte med å ta rundt 50t og jeg var ute av bilen i kanskje 5 t tilsammen og sov tilsammen 9t... Så kan vel ikke si at det var noe lur tur dette her...

Tilsammen kjørte jeg ca 230 mil så ingen kan iallfall klage på at jeg ikke gjør alt for den lille! Har jo hørt om folk som reiser verden rundt for folk de elsker, så kanskje dette kan være et lite bevis på hvor høyt jeg ønsker dette! Om jeg klarer det på dette forsøket har jeg iallfall en strålende historie å fortelle den lille!!

:)

3 kommentarer:

Oliva sa...

Dette hørtes ut som en lang og anstrengende tur! Håper du hadde lykken med deg denne gangen og at du får en morsom historie å fortelle til den lille om noen år :)

Blir du sjekket av gynekolog i Norge før du drar nedover, eller satser du på at det stemmer med EL-test?

dobbelmamma sa...

Å hjelpes, det var litt av en tur !! Håper du får lønn for strevet :-)

Sigrid sa...

Krysser fingrene for deg, vennen! Håper det går bra denne gangen. hadde vært veldig fint å kunne fortelle denne historien i en konfirmasjon om 15-16 år ;)